Prosjektet SFPU

Studentdrevet forskningsarbeid gjennom profesjonsrettede undervisningsgrupper(SFPU)

Relevans, bakgrunn og behov
Prosjektet SFPU har som mål å styrke samarbeidet mellom de sentrale aktørene i lærerutdanningen; studenter, praksislærere, faglærere og pedagogikklærere.

Profesjonsorienterte læringsaktiviteter med bedre coherens og yrkesrelevans skal styrkes gjennom et forpliktende og utforskende samarbeid, studentaktive læringsformer og læringsfremmende vurderingsmåter (NOKUT 3/2020:19; Cochran-Smith, & Lytl, 2009; Tholin & Øhra 2019).

Prosjektet i relasjon til målene for Program for studentaktiv læring:
Prosjektet SFPU skal utvikle, prøve ut og evaluere læringsformer der studentene skal være aktive gjennom å samle inn, analysere data fra praksis og drøfte disse i relasjon til teori. Et mål er å skape bedre sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer i studiet og arbeidsformer i lærerprofesjonen. Et annet mål er at prosjektet skal utvikle ny kunnskap om studentaktive lærings- og vurderingsformer samt at det legges opp til at erfaringene fra prosjektet skal deles lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom en egen arena for deling av profesjonskunnskap i lærerutdanning. NOKUT (2020: 16) fremhever fem forhold som sentrale for utviklingen av norsk lærerutdanning:

1. samarbeid på tvers mellom flere aktører,
2. aktiv deltakelse fra alle involverte innenfor kunnskapsbygging og læring,
3. oppbygging av forskerkompetanse og kapasitet for alle lærerstudenter og lærerutdannere,
4. styrking av praksisdelen i lærerstudentenes praksisopplæring og masteroppgave,
5. sikring av bærekraften til reformen ved å få på plass nødvendig infrastruktur, ressurser og verktøy.

Disse punktene adresseres i vårt prosjekt ved å legge til rette for undervisningsgrupper der lærere i lærerutdanningen, praksisfeltet og studentene samarbeider om å samle data, analysere og drøfte disse på en felles arena.

Utfordringer med mangel på koherens i lærerutdanningen
En utfordring i lærerutdanningen er at den består av ulike fag med ulike tradisjoner og kulturer for læring. (Entwistle 2009). Spørsmålet er hvordan fagene og pedagogikken i større grad kan gå i partnerskap og nærme seg hverandre – bli mer kongruente (Entwistle 2009. Hatlevik og Havnes, 2017, Lillejord, S. & Børte, K. 2014. Elstad 2020).

Det er nødvendig med en profesjonsbasert tilnærming mellom fagene og hvordan disse kontekstualiseres. En slik tilnærming muliggjør at spenninger settes i spill og kan bidra til mer komplekse og dypere refleksjoner for studentene (Akkermann & Bakker 2011). Det ligger også poetnsiale for dyplæring gjennom at kompleksiteten og spenningsforhold i de ulike fagenes underliggende prinsipper, strukturer og kontekster problematiseres og bli produktive (Ramsden 2003. Entwistle 2009. Entwistle 2018. Biggs & Tang 2011. Sawyer 2011. Smeby & Heggen, 2012. Wittek og Brandmo 2016. Gilje 2014. Kunnskapsdepartementet 2017. Finne, Mordal og Fyhn 2017).

Gjennom undervisningsgruppene skal det bygges profesjonelle læringsfellesskap hvor studentene innsamler og analyserer «smådata» og er aktivt med på å utforske og utvikle undervisningen og egen
profesjonalitet som lærer. Dette samsvarer med det som ofte kalles en abduktiv tilnærming til kunnskapsutvikling (Alvesson, M og Skjølldberg, K. 2018. Bjørnsrud 2004 og 2018, Haug 2008).

Smådata beskrives som den presise, tilgjengelige, mangfoldige, nære og meningsfulle informasjonen som kommer fram når eksempelvis lærere knytter sin kunnskap om elevers læring sammen med sine egne og kollegers erfaringer med elever, undervisningsoppgaver og annen betydningsfull hverdagskontekst for læring (Sahlberg 2018). Det fremheves at det nettopp er integrasjonen av smådata i Finsk lærerutdanning som gjør at lærere i større grad både er mer praksis- og forskningsorienterte i sin utøvelse av læreryrke etter endt utdanning (Frans Ørsted Andersen m.fl. DPU rapport 2017. Sahberg 2018).

Gjennom det å undervise om å undervise, modellerer lærerutdannerne for det yrket de utdanner for. Noe som er en realitet som bør ligge som et fundament for en felles forståelse for forbedring av lærerutdanningen (Ulvik & Smith 2016). Dette skal svare på utfordringen med manglende koherens i lærerutdanningen (Akkerman and Bakker 2011. Hammerness 2006 og 2013. Jensen, Lahn, Nerland, Smeby, Klette, og Fugelli 2008 og Elstad 2020).

For å skape en større sammenheng (koherens) i lærerutdanningen, vil vi i prosjektet etablere undervisningsgrupper som en arena hvor den konkrete praksishverdagen relateres direkte inn i undervisningsaktivitetene i utdanningen. Disse tverrfaglige undervisningsgruppene, hvor deltakerne fra praksis, studenter og faglærere legger til rette for en profesjonsforpliktende innretning gjennom at studentene i sin observasjonspraksis skal samle inn data (smådata) analysere og drøfte disse dataene i egne workshops og i profesjonsseminarer. På bakgrunn av ny innsikt legges det til rette for dialog og samhandling mellom studenter og undervisningsgruppene gjennom jevnlige profesjonsseminarer.