Rapport fra studien er nå publisert

Les hele rapporten her: https://hdl.handle.net/11250/3124358

Studien Høyere utdanning sett innenfra – vitenskapelig ansattes erfaringer og refleksjoner (HU-viten) inkluderer 283 ansatte fra ulike fagfelt. Data er innhentet i form av et anonymt nettskjema hvor informantene er bedt om å skrive en tekst om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt i høyere utdanning. Funnene kan deles i fem hovedtemaer: 

Det første temaet er kjennetegn ved utdanningslandskapet. Hovedtendensen er at informantene uttrykker bekymring for det som følger i kjølvannet av New Public Management (NPM). Aspekter som trekkes fram er byråkratisering, økt produksjonskrav, mer fokus på tellekanter, mer styring, mer kontroll, mindre innflytelse og mindre akademisk frihet. Informantene trekker også frem en forskyvning av administrative oppgaver over på de vitenskapelig ansatte. 

Det andre hovedtemaet handler om ledelse og arbeidsvilkår. Informantene beskriver erfaring med mer toppstyring og en økt avstand mellom ledere og ansatte. Tendensen er at ledelsen blir ikke-faglig og at det oppstår et demokratiunderskudd i institusjonene. Fremfor alt er det en mismatch mellom den tiden egen kvalifisering tar, og den tiden som er satt av til dette. Administrative arbeidsoppgaver har økt, og normerte arbeidsuker strekker generelt ikke til for alle oppgavene som skal gjøres. Mange av arbeidsoppgavene flyttes derfor hjem og foregår på kvelder og i ferier, og i særdeleshet gjelder dette forskning. 

Det tredje hovedtemaet er arbeidsoppgavene. Tendensen er at det oppleves å være mange og til dels konkurrerende arbeidsoppgaver. Den største tidstyven er de administrative oppgavene og arbeid med studieadministrasjon og rapportering. Det blir mindre tid til kjernevirksomheten og arbeidsdagen fremstår som stadig mer fragmentert. Forskning blir ofte en salderingspost. 

Det fjerde hovedtemaet omhandler opplevelsen av å jobbe i høyere utdanning. Informantene beskriver trivsel og mening knyttet til primæroppgavene undervisning og forskning, men arbeidet oppleves som grenseløst og friheten kan oppleves som truet. Det såkalte fleksible arbeidsdagen er ikke lenger så fleksibel, og akademiske verdier er under press. For noen kan krysspress påvirke egen helse. 

Det femte og siste hovedtemaet handler om veien videre. Temaet belyser informantenes tanker om sin egen fremtid i jobben og ønsker for sektoren.  Det som trekkes i retning av å ville forlate jobben er fokus på økt produksjon og timeregnskapet som ikke går opp, dårlig lønn og følelse av at det drives rovdrift på ansatte. De ønsker seg mindre byråkratisering og styring, mer tillitt og demokrati, og ikke minst en realistisk ressursberegning

Høyere utdanning sett innenfra – vitenskapelig ansattes erfaringer og refleksjoner (HU-viten)

«Høyere utdanning sett innenfra» er et kvalitativt forskningsprosjekt rettet mot vitenskapelig ansatte i høyere utdanning.

I denne studien er vi  opptatt av å belyse hvordan høyere utdanning ser ut fra de vitenskapelig ansattes ståsted. Det er deres «stemmer», deres erfaringer og deres refleksjoner som er i fokus. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan det er å være vitenskapelig ansatt, hva som preger arbeidshverdagen og hva som fremmer og eventuelt hemmer kvalitet i utdanningen.

I  videreutvikling av og veivalg i høyere utdanning er det nødvendig at ansattes erfaringer og refleksjoner blir en viktig del av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget. Hvis mange vitenskapelig ansatte beskriver det som preger deres hverdag og gjennom det tegner et bilde av høyere utdanning fra sitt ståsted, vil vi få frem informasjon som er viktig for den videre utviklingen av høyere utdanning i Norge. Mer kunnskap om høyere utdanning sett innenfra – med de vitenskapelig ansattes øyne – kan bidra til en mer nyansert kvalitetsforståelse. Slik kunnskap kan også danne grunnlag for videre diskusjon av styring, tillit og demokratisering av høyere utdanning. Studien er derfor å anse som både relevant og tidsaktuell. Dessuten er den et viktig bidrag til å fremskaffe kunnskap om kvalitet forstått også som et kvalitativt fenomen og ikke bare som tellbare og målbare parametere.