Boklesing og hvile i barnehagen

Forskningsgruppen BarneKraft ved Universitet i Sørøst-Norge samler statistikk og perspektiver fra og for våre partnerbarnehager i nyhetsbrevet Barnehagebarometer.

I denne utgaven har vi sendt ut spørreskjema til våre partnerbarnehager om boklesing og hvile, og vært på besøk hos Falkåsen kunst – og kulturbarnehage hvor vi har snakket med barnehageansatte om hvordan de jobber med boklesing i sin hverdag

Hvorfor bøker og hvile?

Å sette oss ned med barna og se i bøker er ofte det første og siste vi gjør i en ellers fysisk aktiv barnehagedag. Boklesing er kos, nysgjerrighet, undring, overraskelse, vennskapsskapende, og om vi skal ta det de småbarna forteller oss med kroppen på alvor- bøker smaker vist også veldig godt! Boklesing knyttes ofte i forskning og retningslinjene våre til barnas språkutvikling. Forskning har vist at tidlig introduksjon til bøker og lesing legger et solid grunnlag for barns språkutvikling, kognitive ferdigheter og emosjonelle forståelse. Gjennom å eksponere barna våre for et variert utvalg av bøker og leseaktiviteter, legger vi grunnlaget for en livslang kjærlighet til lesing og læring. Men, er det derfor barna vil lese først om morgenen og sist om ettermiddagen?

Når ansatte og barn sitter og leser sammen, eller om barna sitter alene med en bok, er det mye stillhet og mulighet for å bare være. For barn som for voksne, er tilstrekkelig søvn og hvile nødvendig for konsentrasjon, hukommelse og emosjonell regulering.

Vi håper dette nyhetsbrevet vil inspirere og oppmuntre til refleksjon over deres boklesing og hvile praksiser, og kanskje til og med til utvikling av nye tilnærminger til boklesing og hvile i barnehagen

Spørreundersøkelse

For de aller fleste barnehager, er bøker utgangspunkt for samtaler i barnehagen. Noen få barnehager rapporterer likevel at bøker er i liten grad utgangspunkt for samtale. Dybvik, Fodstad & Jæger (2022) forsket på boklesingsstunder med småbarn og ansatte. I artikkelen Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen, skriver de at i kun 6 av de 27 sekvensene fra lesestund de observerte, hadde barna og ansatte felles oppmerksomhet. De poengterer at lesestund skjer ikke av seg selv, men må bygges opp ved å fange opp barns engasjement å skape felles fokus.

Barns engasjement er tydeligvis i fokus i våre partner barnehager, da interesser er det viktigste kriteriet barnehagene bruker for å kjøpe inn bøker. Nest viktigste er barnegruppens sammensetning og mangfold, og anbefalinger fra fagfeltet. Dette viser at barnehagen tar hensyn til barns individuelle behov og interesser, samt ønsket om å fremme et mangfold av perspektiver og erfaringer gjennom barns utvalg av bøker i barnehagen.

Til slutt spurte vi om hvor ofte bøker blir kjøpt. Litt over halvparten kjøper bøker flere ganger i året. Litt under 20% kjøper inn kun en gang i år og 13% kjøper inn bøker mindre enn en gang per år. Flere barnehager kommenterte at det var på grunnen av økonomien at bøker ikke ble kjøpt oftere. Økonomi er et hinder til å skaffe de nyeste bøkene, men Hjellup & Hadland (2022) anbefaler bruk av skole eller lokale biblioteker hvor de nyeste bøkene kan lånes. Når barna er med på å låne bøkene, er de også mer sannsynlig at de vil være med på å ta vare på dem.

Takk til alle som svarte på spørreundersøkelsen. Vi håper at dere får noe igjen for det. I neste del, hører vi fra en barnehage i Bamble med en spennende boklesing kultur.

Referanser og videre lesing

Dybvik, H., Fodstad, C. D. & Jæger, H. (2022). Gripes mulighetene? Om lesestunder med de yngste barna i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19(3), 42–58. https://doi.org/10.23865/nbf.v19.314

Hjellup, L. H., & Hadland, S. (2022). Leseglede i barnehagen : 10 nøkler til god lesekultur (1. utgave.). Cappelen Damm akademisk.

Witry, K. E. (2016). Hvor ble det av hvilestunden? Første steg, (3), 42-44.

SLIK GJØR VI DET!

Vi har vært så heldige å få kommet på besøk hos Falkåsen kunst – og kulturbarnehage, hvor vi snakket med styrer Hanne Enger og Marianne Dahl – Pedersen. De viste oss hvordan de arbeider med litteratur og boklesing i deres daglige praksis.

Et aktivt samarbeid med Bamble bibliotek

Barnehagen utmerker seg ved at de samarbeider aktivt med Bamble bibliotek, og legger stor vekt på å fremme leselyst og har en kulturell bevissthet rundt litteratur og boklesing.

En fellesforståelse skapes, og en reise begynner

Styrer Hanne Enger forteller at barnehagens reise startet med at de hadde et personalmøte hvor de diskuterte hva kultur betyr for dem. Disse samtalene førte til en erkjennelse av viktigheten av litteratur og bøker som en kulturell formidler. Inspirert fra en barnehage fra en annen kommune, tok barnehagen kontakt med det lokale biblioteket for å høre om de kunne starte et samarbeid. Biblioteket var svært positivt til dette.

Det opprinnelige samarbeidet gikk ut på at bibliotekansatte skapte små forestillinger i barnehagen, og barnehagen dro til bibliotekets lesestunder. Covid-19 bremset dette, men samarbeidet fortsetter ved at barnehagen låner bøker fra biblioteket med ekstra lang lånetid og at biblioteket hjelper barnehagen med å finne bøker om temaer barna er opptatt av som kjøpes inn av biblioteket. Biblioteket har også vært med på ulike bildebok konferanser sammen med barnehagepersonalet.

“Vi møter boka med hele kroppen og alle sansene”

– Uavhengig av forutsetningene våre, så har du bildebøkene som du kan ha en samtale om, uten å direkte lese boka. Du kan nå frem med språket. Det er også grunnen til at vi sier at vi møter boka med hele kroppen og alle sanser….Det handler om å leke boka, det å sette pris på uttrykket boka gir, når man får lov å ta på den og bla i den selv.

Flere bøker i barnehagen og et felles repertoar

Gjennom integrering av bøker i barnehagens daglige rutiner, har barna blitt eksponert for et mangfold av litterære bøker. Bøkene har ikke bare bidratt til å utvide barns ordforråd, men også til å skape et felles repertoar for samtale og refleksjon. Barnehagen har noe de kaller månedens bok, hvor de går i dybden på en bok på hver avdeling. Her er noen bilder fra en avdeling i barnehagen hvor de jobber med boka «Titta Natten» av Åsa Mendel-Hartvig og Maija Hurme.

Bøker blir også brukt som overgangsobjekt når barna starter opp i barnehagen, for å hjelpe  barna å bli trygge på barnehagen, og for å kunne ha et «felles tredje» for barna når de starter i barnehagen.

Eget bibliotek

Barnehagen har et lite bibliotek hvor barn får låne med seg en bok hjem hver uke. Det er to voksne som har ansvaret for biblioteket og oppdaterer kartoteket, samt har oversikt over hvilket barn som har hvilken bok. De forteller at det er lite svinn og lite slitasje på bøkene. 

Bøker som hviling

Bøkene brukes også til hviling med både store og små. Personalet spør ofte store barn når de virker trett “Skulle vi ha lest en bok sammen, eller…? ” De mener det er viktig med en  liten krok på avdelingen som inviterer til å sette seg ned og ta en liten pust i bakken. “Og da,” forteller Hannah, “er jo bøker veldig viktig”. 

Foreldresamarbeid

For å styrke lese praksisen har barnehagen aktivt involvert foreldrene i prosessen. Hver uke får barna låne med seg hjem en bok fra biblioteket i barnehagen. Gjennom utlån av bøker med hjem har foreldrene blitt oppfordret til å delta i barnas boklesing.  Dette har skapt en kultur hvor lesing blir verdsatt og prioritert, også hjemme:

– Og så er foreldre veldig flinke til å huske boka også. At de kommer og ønsker det faktisk selv (å låne bøker). At de opplever at de har veldig gode stunder sammen med barna sine.

 Hvilke utfordringer møter dere?

Noen i personalgruppen kan oppleve det utfordrende å engasjere seg fullt ut i formidlingen av bøker og at det krever øvelse og innsats for å mestre kunsten å lese for barn, og at ikke alle er like motiverte alltid til å bruke tid på å lære seg nye formidlingsmetoder. De diskuterer også sin praksis med å jobbe med bøker på personalmøter, hvor de tidligere har fokusert på å heve kompetansen sin innen dialogisk lesning og uttrykk.

Til inspirasjon?

Vi håper flere kan bli inspirert av Falkåsen kunst – og kulturbarnehage, både med samarbeid med bibliotek, men også dere engasjement for å fremme leselyst og litteratur i barnehagehverdagen. Ved å integrere bøker i de daglige rutinene og ved å gi barna tilgang til et mangfold av litterære opplevelser, legger Falkåsen kunst- og kulturbarnehage et solid grunnlag for barnas språkutvikling og kulturelle bevissthet. Som Styrer Hanne Enger så treffende uttrykker det, handler det ikke bare om å lese bøker, men om å “møte boka med hele kroppen og alle sanser”, og dette reflekteres tydelig i deres tilnærming til litteratur i barnehagen.

Vi vil gjerne takke barnehagen for at de ville dele sin inspirasjon og historie med oss!

Lover og retningslinjer

• FNs barnekonvensjon artikkel 31 punkt 1 viser til at man skal anerkjenne retten barnet har til å hvile (De forente nasjoner, 1989). I barnehagen vil dette være personalets ansvar, da det er de som har ansvar for barna når de er i barnehagen.

• Forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler §10 viser til at barnehagen må drives på en slik måte at de ulike behovene for hvile blir dekket (Forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv, 1995)

De forente nasjoner (1989). Konvensjon om barnets rettigheter. Barne- og familiedepartementet.https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler mv. (1995). forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. (FOR-1995-12-01-928). Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1995-12-01-928?q=mil

Intervju: Monika S. Wefald

Tekst og bilder: Monika S. Wefald og Teresa K. Aslanian

Kontakt: tea@usn.no

I neste utgave: Estetiske fag i barnehagen

Vi vil høre tilbake fra leserne våre! Bruk gjerne kommentarfeltet under til å dele faglige meninger og/eller eksempler fra praksisen deres.