Høst 2025

Høst 2025

Barns lek og det fysiske miljø

I denne utgaven har vi vært på besøk hos Venstøp barnehage, Gustavas Hage barnehage og Norlandia Akrobaten idrettsbarnehage, hvor vi har snakket med barnehageansatte om hvordan de jobber med det fysiske inne og ute miljøet i deres barnehage. Vi hører hva barna sier om hvor og hva de liker å leke i barnehagen og til slutt presenterer vi resultater fra spørreskjema sendt til våre partnerbarnehager.

Hvorfor barns lek og det fysiske miljø?

Når barn får muligheten, bruker de omgivelsene rundt seg til å leke, lære og skape mening. Det fysiske miljøet i barnehagen er derfor ikke bare en ramme – det er en aktiv medspiller i barnas hverdag. Sandseter & Storli (2020) fant at det er mer lek på stedene i barnehagene som er tilrettelagt for ulike typer aktiviteter/lek og der det er mye materialer tilgjengelig, både inne og ute. Et godt tilrettelagt miljø kan legge til rette for fantasifull utforskning og utvikling.

Et fysisk miljø som inviterer til fantasi, utforsking, aktivitet og samhandling gir barn muligheter til å lære om seg selv, og verden rundt seg, og å utvikle finmotorikk, grovmotorikk og ikke minst sosial kompetanse. Röthle (2005, s. 137) skriver at det er barnehageansatte som definerer og skaper det fysiske miljøet, som igjen definerer barns muligheter for lek. Ved at barn har mye fri gulvplass, som gir rom for tumlelek, leker som er oversiktlige og tilgjengelige for barna, og at innredningen enkelt kan forandres, gjør at barna lettere kan orientere seg og bli inspirert og utfordret av miljøet og lekematerialene.

Vi håper denne utgaven vil inspirere og oppmuntre til arbeid med det fysiske miljøet og lek i barnehagen og kanskje til og med til utvikling av nye fantasifulle praksiser.

Referanser

Sandseter, E. B. H., & Storli, R. (Eds.). (2020). Barnehagens fysiske inne- og utemiljø : inspirasjon til lek. Universitetsforlaget.Udefinerte materialer – bilde fra gustavas hage med glosser i kurven.

Röthle, M. (2013). Møtet med de lekende barna. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 121-141). Cappelen Damm Akademisk

SLIK GJØR VI DET på Venstøp barnehage

I en tid der flere barnehager investerer i lekeapparater og ferdigkonstruerte utemiljøer, har Venstøp barnehage gått en annen vei: her er uteområdet i stor grad preget av skog, steiner, bakker og naturlige elementer. Pedagogisk leder og praksislærer Bjørg Haugen viste oss rundt på deres uteområde og fortalte hvordan de bruker det til lek og utforskning.

Et naturlig uteområde med uendelige muligheter

Dette var mitt første besøk i Venstøp barnehage. Det første som møter meg når jeg kommer inn porten, er et stort gult bygg. Jeg ble møtt av en veldig hyggelig ansatt, Bjørg Haugen, som skulle være min guide denne regnværsdagen. Da vi kom ut på baksiden av bygget, ble jeg rett og slett overveldet av hvor vakkert og innbydende uteområdet var. Det var som en grønn, levende lekeplass, full av trær, bakker, gress og steiner. Det var selvfølgelig også tradisjonelle lekeapparater som husker og sandkasser, men det jeg la merke til først, var en stor, gressdekket bakke.

Bjørg forteller at til tross for det flotte og varierte naturområdet, setter ikke alle foreldre like stor pris på utemiljøet som barna og de ansatte. Foreldrene har ytret ønske om flere tradisjonelle lekeapparater ute. Dette står imidlertid i kontrast til det barna forteller, ifølge Bjørg: «Barna blir ikke lei uteområdet, selv etter flere år i barnehagen.»

Barnehagen har et lukket område kalt «Grillhytta», som fungerer som en turdestinasjon innenfor barnehagens rammer. Her finner vi mange trær og bildekk som ligger spredt rundt omkring. Det er også stubber barna kan balansere på, og om våren bugner området av blomster. Et av stedene der er et steingjerde langs hovedgjerdet, som Bjørg kaller «magigjerdet». Her leker de yngste, flytter på steiner og leter etter fossiler og insekter. Bjørg smilte da hun siterte et barn: «Vi skal klatre og finne insekter!» – og det sier alt om hvordan naturen vekker vitebegjær og undring.

«Vitebegjær skapt i den frie leken»

Bjørg forteller at uteområdet også gir mye rom til undring og utforskning. Barna leter etter fossiler og insekter og viser stor interesse for geologi.

Det fysiske miljøet legger til rette for lek med få regler. Barna er rammet inn av gjerder, men innenfor disse er de frie til å leke som de vil. De ruller ned bakker, klatrer i trær, beveger seg i ujevnt terreng og plukker naturmaterialer som steiner, kvister og blader. Vannlek er også en sentral del av hverdagen. De yngste barna leker ofte at de lager mat og leker familie i lekehuset, mens de eldre barna leker superhelter, boltrelek og rolleleker. Det er tydelig at det naturlige miljøet gir rike muligheter for kreativ og fysisk lek, og at barna bruker elementene rundt seg aktivt i leken. Mange av klatretrærne fungerer også som naturlige lekestativ for de yngste barna.

Til inspirasjon?

Besøket i Venstøp barnehage viser hvordan et naturlig uteområde kan være en rik arena for barns lek. Skogen og terrenget tilbyr barna uendelige muligheter for utfoldelse, utforskning, lek og undring, noe forskning viser er svært bra for barns utvikling, lek og læring (Dyment & O’Connel, 2013). Vi vil takke Venstøp for at de åpnet opp barnehagen for oss og viste oss det flotte uteområdet sitt. Vi håper andre kan bruke dem som inspirasjon til sin pedagogiske praksis.

Dyment, J. & O’Connell, T. S. (2013). The impact of playground design on play choices and behaviors of preschool children. Childrens Geographies, 11 (3): 263-280. doi: 10.1080/14733285.2013.812272.

SLIK GJØR VI DET på Gustavas hage

Vi har også vært på besøk hos Gustavas Hage, hvor vi snakket med styrer Liv Hege Fjelldalen om hvordan de jobber med det fysiske innemiljøet. Vi fikk en omvisning på avdelingene, og vi fikk snakket med Liv Hege og andre pedagoger om hvordan de bruker det fysiske innemiljøet som inspirasjon til lek.

Rom som definerer leken

Liv Hege forteller at det tidligere var leiligheter her, før bygget ble omgjort til barnehage. Barnehagen startet opp i 2009, og Liv Hege var en av dem som fikk være med på planleggingen av ombyggingen helt fra starten. De så på ulike smarte løsninger for de forskjellige rommene i bygget. «Vi stilte oss spørsmålet: Hvordan får vi gode rom som støtter opp under fagområdene i rammeplanen?» sier Liv Hege. De ønsket ikke kun praktiske rom, men rom som kunne inspirere til lek, læring og kreativitet.

«Vi tenkte mye på hvordan rommene kan definere leken,» sier hun. I stedet for å flytte materialer rundt, har hvert rom sin identitet. «Er det bygg (konstruksjonslek) der, så er det bygg – og da kan vi heller tilføre materialer som passer.» Dette gir barna et tydelig utgangspunkt, og leken får vokse naturlig.

Hver dag starter med forberedelser: «Vi setter fram kopper i «te-salongen», små detaljer i «stua»… ting som gjør at barna har lyst til å leke der,» forteller Liv Hege. Hun fortsetter: «Det skal være spennende å komme dit, det skal være en liten overraskelse, og det skal være nye elementer å bruke. Det er stor forskjell når rommene er forberedt – det setter tonen for dagen.» avslutter Liv Hege.

Det at barnehagen har mange rom gjør at man kan skjerme seg litt bort. «Når vi har mange rom, fordeler de voksne seg, så lukker du døra, og da er du der i leken. Jeg tenker det er veldig viktig for språkstimulering også, at man kan sitte der i ro med 3–4 barn.» Materialene tilpasses gjennom året, men grunnleggende elementer er alltid tilgjengelige.

«Når fantasien får vinger»

På veggen står ordene: «Når fantasien får vinger». «Det er vår visjon – det skal være et hus som er kreativt, og der fantasien stimuleres til bruk,» forteller Liv Hege. Barna har fri tilgang til ulike materialer. «Det er ikke noe nei på en måte, bare noen små begrensninger.»

Under omvisningen var vi i andre etasje, med barn fra 3 til 6 år. Her var det et atelier, hvor barna kunne komme inn og male og lage det de ønsket. Materialene tilpasses etter hvilket tema de jobber med, for å skape en rød tråd.

Mange ansatte har vært med siden starten. «Det gjør det lettere,» sier hun. «De er utrolig flinke til å lese barna og stimulere leken. Det er så artig å se hvordan leken utvikler seg fra ettåringen til seksåringen.»

Til inspirasjon?

Vi vil takke Gustavas Hage for et flott besøk, og for at de viste oss hvordan de jobber med det fysiske innemiljøet i barnehagen. Når rommene blir en aktiv del av barns lek og læring, skapes magiske øyeblikk. Det handler om å la barna bruke rommet til å utforske, undre seg og la fantasien få vinger i leken. Vi håper andre kan la seg inspirere av deres arbeid.

«Det skal ikke så mye til!» – et utviklingsarbeid med utemiljø hos Norlandia Akrobaten idrettsbarnehage

Bakgrunnen for utviklingsprosjektet var en skoleoppgave som barnehagelærer Silje Øvrum Nilsen hadde på videreutdanningen sin, Fysisk aktivitet og utvikling i barnehagen. De ansatte på avdelingen opplevde at barna ofte kjedet seg ute, noe som iblant førte til konflikter. Målet ble derfor å øke barnas muligheter for fysisk aktivitet og utforskning, og å gi dem flere muligheter til å være fysisk aktive i uteområdet. Hun forklarer

«Jeg har tenkt lenge på at det uteområdet foran for de yngste er veldig kjedelig. Det er liksom asfalt, og så er det sandkassa, og det er kun det. Så snakket vi litt sammen på avdelingen og drodlet litt. Og vi snakket mye på skolen om affordances, hva som får barna til å se muligheter og da var vi enige om at det var ganske lite muligheter å finne på her…»

Naturmaterialer og gjenbruk

I stedet for å investere i kostbare, statiske lekeapparater, valgte barnehagen å bruke naturmaterialer og gjenbruksmaterialer. Stubber i ulike høyder ble satt opp for å gi barna utfordringer og frihet til å bruke fantasien, og store rør som tidligere lå ubrukt, ble gravd ned slik at barna kan krype gjennom, skli og hoppe. Dette skaper et levende miljø: «Fordi om noen år blir du på en måte lei igjen kanskje, og da er det litt brukt opp, og man har en større mulighet til å variere uteområdet,» sier Silje.

«…naturmateriale som gjør at de kan selv velge hva de vil gjøre….åpne materialer, at de kan ha flere muligheter. Ja, for et lekeapparat blir jo på en måte veldig satt og statisk.…mens med de stubbene så appellerer det til så mye forskjellig. De kan balansere, de kan leke med, de bruker de som bord, eller sitte på di, vi kan ha samling der.»

Positive endringer

Personalet opplever at endringene har hatt stor effekt. Barna bruker området mye mer og på helt nye måter. Kreativ lek har også økt, blant annet med lekekjøkken og tilgang til vann. Etter hvert kommer en vannvegg som gir enda flere sanseopplevelser for barna. Silje forteller også om progresjon hos barna ved bruk av stubbene:«Alle måtte innom de (stubbene) nesten når de kom i barnehagen, fordi det var så stas, da. Og jeg ser jo fortsatt at de er i bruk, og det var liksom ikke bare fordi det var nytt at det var spennende, men at det fortsatt er en spennende greie, og at man kan se den utviklingen fra at de startet med å kanskje krabbe på alle fire, til å holde balansen på, til å tørre å reise seg opp, og til å tørre å gå alene over. og den mestringen det har gitt til de barna da så der har vi jo sett en kjempestor endring egentlig.»

Engasjerte foreldre og dugnadsånd

Prosjektet har lykkes takket være engasjerte foreldre og dugnadsånd.

«Så har vi vært veldig heldige med engasjert foreldre og dugnader…. da vil jeg gjerne kanskje få frem det, at det skal ikke så mye til med at du trenger litt dugnadsånd fra foreldre, og det nødvendigvis ikke trenger å koste så mye da….Og det har jo vært hovedgreia til at det har gått så bra, at noen har gravemaskiner, og kan hjelpe til, og at folk er engasjerte. Og det er jo… Det er jo en del av det som står i rammeplanen. Det skal jo være et samarbeid, og det er jo for barnas beste at vi gjør det.»

Dette utviklingsarbeidet viser at små grep kan gi stor effekt. Som Silje sier:
«Det skal ikke så mye til». Med naturmaterialer, gjenbruk og samarbeid har barnehagen skapt et uteområde som gir barna mestring, glede og variert lek. Til inspirasjon?

Bilder og tekst: Monika S. Wefald

Hva sier barna?

Ansatte ved Norlandia Akrobaten idrettsbarnehage takket ja til oppdraget om å spørre en gruppe 3–4-åringer om lek i det fysiske miljøet. Barna svarte at de liker best å leke med:

• doktorting
• småbiler
• familie-/rollelek
• maling
• tegning
• ulike figurer

–Her ser vi at barna opplever maling og tegning som lek på lik linje med rollelek og billek.

Innendørs liker barna best å leke i:

• lekerommet (et av rommene med bord og stoler, samt mange formingsmaterialer og småleker)
• gymsalen
• gangen/garderoben

Utendørs liker de best å leke:

• på huskene
• i «Jump»-området (et eget polstret område med varierte leke- og aktivitetsmuligheter, som liten trampoline, karusell, klosser å balansere på og stativer å klatre og henge i)
• i akebakken
• foran huset, der det finnes gjenbruksmaterialer og sandkasser
• i sandkasseområdet, hvor de nylig har hatt utviklingsarbeid

–Her ser vi at barna selv sier at de liker aller best å leke i gang og garderobe – et område som også kommer fram i spørreundersøkelsen som et sted barn liker å leke, men som ikke nødvendigvis er tiltenkt lek. Hva er det som appellerer her, mon tro?

Ellers nevner barna lekeområder som både er tiltenkt lek, og områder med åpne bruksmuligheter.

Til slutt spurte de ansatte hva barna ønsket seg i barnehagen dersom de kunne lage et nytt sted å leke. Barna svarte:

• stor og rask sklie
• UFO-/skilpaddehuske
• lekehytte ute
• stor trampoline

–Her ser vi at barna etterspør apparater som tilbyr spenning og som kan fungere som sosiale samlingspunkter.

Tusen takk til Norlandia Akrobaten idrettsbarnehage for at dere tok dere tid til å samtale med barna om dette, og for at dere deler erfaringene med oss!

Spørreundersøkelse

Vi fikk 52 svar på spørreundersøkelsen, tusen takk!

Nesten alle (92 %) svarer at de har områder på avdelingen tiltenkt rollelek, som kjøkkenkrok, butikk eller lignende. Når det gjelder tilrettelegging for fantasilek og rollelek, svarer de fleste (79 %) at de alltid har utkledningstøy tilgjengelig på avdelingen, og 75 % oppgir at dukker er tilgjengelige.

Utkledningstøy og andre rekvisitter er materiell som koster lite eller ingenting, og som byr på mange muligheter til lek. Å be foreldre om å donere gamle plagg og rekvisitter som ikke lenger er i bruk, er også en fin måte å få inn materiell fra ulike kulturer som gjenspeiler barnegruppen. Dukker som alltid er tilgjengelige kan gi barn trygghet og selskap på en uerstattelig måte, og hjelper dem å kjenne på og utøve empati og øve på sosiale interaksjoner på en trygg og fantasifull måte, som barna selv har kontroll over (Vanderwert, Price & Gerson, 2020).

Wolf (2014) fremhever betydningen av lekemiljøer preget av fleksibilitet og romslighet. De aller fleste barnehager lar barna bruke småmøbler i lek, og en stor prosentandel (85 %) tillater barna å flytte materiell og leker mellom rom. Halvparten av respondentene tillater barna å flytte innemateriell/-leker ut, mens kun 31 % lar barna ta utemateriell/-leker inn. Bratterud et al. (2012) ser positive sammenhenger mellom barns trivsel og deres muligheter til fritt å ta i bruk leker og møbler i leken. Dette gir barna mulighet til å medvirke i hva de vil leke med, og hvor leken foregår.

Rammeplanen tydeliggjør at «personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle
barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker
og materiell er tilgjengelig for barna (UDIR, 2017). Det finnes ulike oppfatninger om hvilke leker og materialer som bør være tilgjengelige, og hvilke som bør oppbevares utenfor barnas rekkevidde. Vi spurte hvilke materialer og leker som oppbevares utenfor barns rekkevidde på avdelingen. De svarene som gikk igjen, var små materialer som kan være farlige for barn under tre år. Mange har formingsmaterialer tilgjengelig, mens flere nevner at maling, lim, saks, tegnesaker og tusjer oppbevares utenfor barns rekkevidde for å sikre mot klipping av hår og andre mulige skader.

Puslespill, brettspill og «nye» bøker nevnes også som ting som blir beskyttet. Konstruksjonsleker som Duplo, togbaner, småbiler og andre leker oppbevares også utenfor barns rekkevidde.

Begrensninger begrunnes med trygghet (58 %), orden (36 %) og plassmangel (18 %). De som svarte «annet» (56 %), skrev at noen leker oppbevares utenfor barns rekkevidde for å gjøre dem mer spennende, og for å unngå å ha for mange leker tilgjengelig på én gang. Noen tar bort materialer som brukes mye, for å oppfordre til for eksempel rollelek. Når det gjelder aktiviteter som å spille spill, lese bøker og klippe med saks, mente flere at dette bør gjøres med voksne til stede, både av hensyn til trygghet og for å hindre at materiell og leker blir borte eller ødelagt.

Dette kaster lys over pedagogikkens utfordringer knyttet til å sikre barns trygghet, samtidig som vi støtter barns medvirkning og muligheter til å lære ved å prøve selv, utvikle ferdigheter gjennom prøving og feiling, og utøve selvregulering. Ree (2020) fant at tillit er en viktig faktor for å støtte barns medvirkning. Hvordan kan vi balansere tillit med trygghet? Hvilke mulige små uhell kan vi risikere for at barna får mulighet til å ta ansvar? Man vi risikere at noen klipper håret til en annen? Det finnes saks som kun klipper papir for eksempel (Saks som ikke klipper hår – Lekolar Norge) . Hva risikerer vi om barna ikke får mulighet til å vise ansvar? Hvordan kan vi vise barna tillit i trygge omgivelser?

Hvordan sørger vi for at barns perspektiver på det fysiske miljøet og lek blir ivaretatt? Nesten alle tar fortløpende hensyn til barnas spontane interesser og perspektiver når de utformer det fysiske miljøet, men kun noen (29 %) jobber systematisk med å innhente barnas synspunkter, for eksempel gjennom regelmessige barnesamtaler.

Å observere og lytte til barns spontane uttrykte perspektiver er svært viktig, men barnehagen «skal legge til rette for at barna kan gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet», og barna «skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet». For å sikre at alle barn får «erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen» (UDIR, 2017), er det også viktig med tilrettelegging for barnas ytringer om barnehagens virksomhet, gjennom for eksempel planlagte samtaler med barna.

«Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. barnehageloven § 1 og § 3, Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr. 1. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen» (UDIR, 2017).

Forskning viser at barn leker ute kun 30 % av tiden om vinteren (Moser & Martinsen, 2010), noe som betyr at de er innendørs ca. 70 % av tiden på vinterhalvåret. Derfor spurte vi om muligheter og tilrettelegging for fysisk aktivitet innendørs. På spørsmålet om hvilke muligheter barna har tilgjengelig daglig for fysisk lek innendørs, svarte henholdsvis 51 % at de har puterom eller et dedikert rom for boltrelek, og 51 % at de tilrettelegger for boltrelek i rom som ellers brukes til andre formål. Noen barnehager tok kanskje bort puterommet under COVID for å forebygge smitte? Boltrelek er et grunnleggende behov hos de fleste barn – hvordan kan vi tilrettelegge for det når barna er inne?

Noen barnehager har gymsal tilgjengelig (24 %), eller møbler på avdelingen som kan brukes til klatring og hopping (23 %). Vi tenker ofte på innemiljøet som et sted for «innestemmer» og mer stille aktiviteter, men hva med barns behov for store fysiske bevegelser – også når de må være innendørs? Det er positivt å se at flere gir barna daglig fysisk aktivitet i innemiljøet og tilrettelegger for tumlelek.

De som svarte «annet», oppgir plassmangel som årsak til begrensede muligheter for fysisk aktivitet innendørs. Andre peker på at barna er mye ute i løpet av dagen, slik at de får brukt sin fysiske energi utendørs, eller at garderoben brukes som boltreplass. Barns grovmotoriske utvikling krever muligheter til grovmotoraktivitet hele dagen. Hvordan kan det fysiske miljøet støtte barns behov og lyst til boltre- og tumlelek?

Til slutt vil vi fremheve hva dere forteller om hvor barn liker å leke, også steder som ikke er ment for lek. Her kom det fram at barn liker å leke i garderober, ganger, under bord, i skap, på styrerkontoret, på taket og på badet. Hva er det med disse stedene som appellerer? Kanskje opplever barna større frihet til selv å forme leken på disse «ikke tilrettelagte» stedene. Kanskje lek skjer best i fysiske miljøer der «ekte» liv foregår?

Tekst: Monika S. Wefald & Teresa K. Aslanian

Referanser

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen. Barn, foreldre og ansattes perspektiver (NTNU Samfunnsforskning-rapport). http://hdl.handle.net/11250/2366191

Hashmi S, Vanderwert RE, Price HA, Gerson SA. (2020). Exploring the Benefits of Doll Play Through Neuroscience. Front Hum Neurosci. doi: 10.3389/fnhum.2020.560176. PMID: 33132876; PMCID: PMC7560494.

Moser, T., & Martinsen, M. T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers’ play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal, 18(4), 457-471. https://doi.org/10.1080/1350293X.2010.525931

Storli, R, and Sandseter, E. B. H. (2019). «Children’s play, well-being and involvement: how children play indoors and outdoors in Norwegian early childhood education and care institutions.» International Journal of Play 8 (1): 65-78. https://doi.org/10.1080/21594937.2019.1580338.

Wolf, K. D. (2015). Oppfordringer til små barns lekende samspill i barnehagen: Personalets medvirkning og omgivelsenes muligheter. Barn – forskning om barn og barndom i Norden, 33(1). https://doi.org/10.5324/barn.v33i1.3435

Takk for at du leser!

Vi vil gjerne høre om dere har kommentarer eller ideer til kommende utgaver.

Send mail til Teresa: tea@usn.no

I neste utgave: Trivsel i barnehagen- for store og små